Hvor har Landsskytterstevnet Vært?

Hvor har landsskytterstevnet vært? En komplett, historisk oversikt fra 1893 til 2025

Landsskytterstevnet er ett av Norges største og mest tradisjonsrike idrettsarrangement. Siden 1893 har tusenvis av skyttere fra hele landet møttes hvert år for å konkurrere i baneskyting, feltskyting, felthurtigskyting og stangskyting.

Et av de mest særpregede trekkene ved stevnet er at det aldri holder seg på ett og samme sted – det vandrer rundt i landet, fra sør til nord og fra øst til vest, og besøker både små bygder og større byer. Men hvor har landsskytterstevnet vært gjennom alle disse årene?

En tradisjon med røtter tilbake til 1885

Historien begynner egentlig et par tiår før selve landsskytterstevnet fikk sitt navn. I 1885 ble den første Landskytterfesten arrangert på Skarnes i Sør-Odal, med rundt 200 deltakere fra de søndenfjeldske folkevæbningssamlagene. Disse festene ble et årlig innslag frem til 1892, da en skandinavisk skytterfest i Oslo samlet nesten 3 000 deltakere.

Det frivillige Skyttervesen ble formelt stiftet 6. juli 1893, og i direkte tilknytning til stiftelsen ble det aller første offisielle landsskytterstevnet arrangert – i Kristiansund. Dermed var tradisjonen satt: stevnet skulle rotere rundt i landet og nå skyttere i alle landsdelene.

Mellomkrigstiden: fra Oslo til Narvik

I mellomkrigstiden, fra 1917 til 1939, var deltakertallene lavere enn i dag, og transport var en stor utfordring. Det fortelles at en skytter fra Bamble i Telemark en gang brukte tre til fire uker på å reise til et stevne langt nordpå – til fots til Oslo, med tog til Trondheim og deretter båt videre. Likevel nådde landsskytterstevnet mange kanter av landet allerede i denne perioden.

Blant stedene som arrangerte stevnet i disse årene finner vi:

• Steinkjer – arrangerte i 1917, 1927 og 1937
• Kongsberg – arrangerte i 1918 og 1938
• Molde – arrangerte i 1919 og 1932
• Narvik – arrangerte i 1920
• Bergen – arrangerte i 1921
• Kristiansand – arrangerte i 1923
• Oslo – arrangerte stevnet flere ganger

Stevnet ble avlyst under hele andre verdenskrig, fra 1940 til 1945.

Etterkrigstiden: gjenreising og vekst (1946–1969)

Etter krigens slutt tok landsskytterstevnet seg raskt opp igjen. Fra 1946 ble stevnet avholdt i full skala, og i de påfølgende tiårene vokste det både i omfang og prestisje. Oslo-området, og spesielt Skarpsno og Løvenskioldbanen, ble brukt gjentatte ganger på 1940- og 50-tallet. Andre viktige arrangørsteder i denne perioden inkluderte:

• Bodø – arrangerte i 1951 og 1961
• Ulven ved Bergen – arrangerte i 1948 og 1957
• Steinkjer – arrangerte i 1953 og 1963
• Kongsberg – arrangerte i 1959

Et historisk øyeblikk kom i 1963, da NRK for første gang sendte direkte fjernsyn fra landsskytterstevnet på Steinkjer. Det var første gang NRK-sporten sendte nord for Dovre. NRK har siden den gang fulgt stevnet hvert eneste år, og i dag sender kanalen et team på opptil 40 personer som lager mange timer direktesendinger.

Vekst og rekorder på 1970-, 80- og 90-tallet

Fra 1970 og utover vokste landsskytterstevnet til å bli et massearrangement. I 1990 satte Elverum rekord med over 7 100 deltakere – den høyeste deltakelsen i stevnets historie. NRK bidro sterkt til å gjøre stevnet kjent for et bredere publikum, og TV-sendingene trakk store seertall, særlig fra de spektakulære øvelsene i felthurtigskyting og stangskyting.

I denne perioden begynte et tydelig rotasjonsmønster å etablere seg. De samme stedene dukket opp med omtrent ti års mellomrom:

• Steinkjer – 1973, 1987 og 1998
• Elverum – 1970, 1980 og 1990 (rekordåret)
• Bodø – 1981 og 1991
• Førde – 1988 og 1997
• Oppdal – 1983 og 1993
• Sandnes – 1984 og 1994
• Øvre Målselv – 1976, 1986 og 1996
• Lesja – 1985 og 1995
• Ulven (Os) – 1972, 1982 og 1992
• Kristiansand – 1979 og 1989
• Evje – 1974 og 1999

2000-tallet frem til i dag

Fra år 2000 og frem til i dag har landsskytterstevnet fortsatt med sin karakteristiske turnusordning. Stevnet vedtas av Skytterstyret, som fordeler arrangementet mellom ulike landsdeler slik at hele landet jevnlig får besøk. Tabellen nedenfor gir en fullstendig oversikt over hvor landsskytterstevnet har vært siden tusenårsskiftet:

To år skiller seg negativt ut i denne perioden: 2020 og 2021. Begge gangene var Elverum planlagt som arrangørby, men koronapandemien tvang frem avlysning. Det er de eneste gangene siden andre verdenskrig at landsskytterstevnet ikke ble gjennomført.

Steinkjer har vist seg som en spesielt populær vertsby i nyere tid. Etter stevnet i 2007 og 2024 ble også 2025 lagt til Steinkjer – to år på rad i samme by er uvanlig i stevnets roterende tradisjon, men viser at Steinkjer har etablert seg som en av landets fremste skytterbyer. I 2007 hadde stevnet der 5 671 deltakere, og skytterkonge ble Gunnar Halbjørhus fra Hemsedal.

Kommende og planlagte stevner

Fremtiden ser ut til å følge det kjente mønsteret, med mange av de klassiske stedene tilbake på programmet. Allerede neste år, i 2026, er Lesja klar til å ta imot landsskytterstevnet for femte gang. Stevnet er planlagt fra 31. juli til 7. august, og forberedelsene er allerede i full gang på Vidflotten skytebane. Lesja har arrangert stevnet med jevne mellomrom siden 1985, og hvert arrangementet har blitt omtalt som et kvalitetsarrangement.

Hva kjennetegner stedene som arrangerer stevnet?

Et gjennomgående trekk ved landsskytterstevnets vertsbyer er at de gjerne ligger i eller nær naturen, med plass til store skyteanlegg og campingplasser for de mange tilreisende. Siden 1980-tallet har stevnet som regel blitt lagt til utkanten av en liten eller mellomstor by. Det er et bevisst grep: ved å reise rundt i landet bidrar stevnet til å bygge skyttermiljøer i alle regioner og rekruttere nye skyttere der de bor.

Arrangementet har et enormt omfang. Rundt 500 000 skudd fyres av ved hvert stevne, og det møter typisk mellom 4 000 og 7 000 deltakere. Siden 1893 har totalt over 300 000 skyttere deltatt, og mer enn 800 000 tilreisende har enten konkurrert eller vært tilskuere. Premier for over 250 millioner kroner er delt ut gjennom historien.

Noen steder går igjen med særlig hyppighet. Steinkjer, Elverum, Bodø, Voss, Oppdal, Lesja, Sandnes, Evje, Førde og Målselv har alle arrangert stevnet flere ganger og har bygget opp kompetanse og anlegg tilpasset dette storarrangementet. Disse byene og bygdene representerer i mange måter ryggraden i landsskytterstevnets geografi.

Konklusjon

Spørsmålet om hvor landsskytterstevnet har vært, gir et fascinerende bilde av norsk geografi, idrettshistorie og lokalstolthet. Fra Kristiansund i 1893 til Steinkjer i 2025, og videre til Lesja i 2026 – stevnet har besøkt et utall byer, tettsteder og bygder fra Evje i sør til Målselv i nord.

Det er nettopp denne vandringen som gjør landsskytterstevnet til noe mer enn en konkurranse: det er et folkemøte på riflas premisser, der hele Norge samles ett sted hvert eneste år.